Da kristenflokken i Østre Kvelde vokste og de kristne organisasjoner etablerte sine foreninger i bygda, fødtes tanken om et eget bedehus. I mange år hadde større møter og «fester» vært avholdt på Skogly, som var det frilynte ungdomslagets hus, Men den 27. desember 1937 innviet prost Olaf Thormodsæter og sekretær Nils Neste fra Langesundsfjordens indremisjonsselskap det nybygde Nes Bedehus. Tomta ble skjenket av Bernhard B. Næss og den var velegnet med sin plassering midt i den langstrakte bygda.
I slutten av 1960 årene kom ønsket om bedre lokaliteter både for kjøkken og ungdomsarbeid. Dessuten viste grunnmuren og gulvet at bedehuset stor foran en omfattende reparasjon. Det endte med at kristenfolket rev det gamle og bygde et nytt bedehus på samme sted.
Det gamle bedehuset var eid av Indremisjons Ungdomsforening i Nes skolekrets og tilknyttet Langesundsfjordens Indremisjonsselskap. Da Vestfold krets ble opprettet, ble eierskapet flyttet fra Langesundsfjorden Indremisjonsselskap og over til Vestfold krets av Indremisjon. I forbindelse med drøftelsene om restaurering eller nybygging ble det lokale eierskap på nytt reist. Kristenfolket samlet seg om å endre navnet fra Nes Bedehus til Østre Kvelde bedehus og at eierskapet skulle være delt likt mellom Østre Kvelde Indremisjons ungdomsforening (nå foreningen til Normisjon) og Østre Kvelde Misjonssamband (ØKM). I vedtektene som ble godkjent av begge misjonsorganisasjonens kretsstyrer, står det bl. a. at huset skal ledes av et styre hvor to representanter velges på Normisjons sitt årsmøte og to på årsmøtet til ØKM. Videre skulle en representant fra kvinneforeningen Vårbud velges. Forøvrig skulle styret for bedehuset forvalte bedehuset i tråd med vedtektene, avholde årsmøte (uten valg) og utpeke en representant som sto for den daglig utleie.
Det nybygde Østre Kvelde bedehus ble innviet 14. mars 1971. Nå hadde bygda i en årrekke hatt flere foreninger. Det hadde resultert i at foreningen for Det norske Misjonsselskap hadde møte den første søndag i måneden. Foreningen til NLM den andre søndagen. Foreningen til Samemisjonen den tredje søndagen og Normisjon den fjerde søndagen i måneden. Normisjon hadde også fortrinnsrett til alle onsdager. De måneder som hadde fem søndager var enten «frisøndager», eller kunne benyttes av andre. I tillegg kom flere barne- og ungdomsforeninger som fortrinnsvis holdt til i kjellerlokalene. Disse foreningene har gratis lokale.
Den eldste barneforeningen er Søndagsskolen. Dernest kommer jenteforeningen Solstrålen og gutteforeningen Freidig. Videre huser bedehuset Ten-In, Fredagsklubben og Ten-Treff. Videre er det «Strikke-kafe» og møter i regi av Norsk Luthersk Legmannsmisjon og sporadiske møter for andre kristelig organisasjoner. I tillegg brukes bedehuset til nattverdmøter og selskaper i forbindelse med konfirmasjon, jubileer og til minnemøter. År om annet er det omkring 110 samvær med deltakelse fra 10 til over 110 til stede. Dette er mulig, for foreningene er fleksible og løsningsorienterte slik at møteuker og arrangementer som«kolliderer», finner en løsninger for.
Både i 1937 og i 1971 gikk folket i stor grad til bedehuset. Etter som årene gikk ble det mer og mer slik at folket kjørte bil til bedehuset. Det medførte til at mange måtte parkere langs hovedveien. Dessuten var det behov for en mer handicapvennlig inngang, noe vi ikke hadde tomtegrunn til. Utfordringene ble forelagt, Magne Næss, sønnen til han som i sin tid skjenket tomta. Han var meget velvillig og en utvidelse av både parkeringsplassen og bedehuset ble i 2006 muliggjort.